riverandsouladventures.com

Brukt til å berike jorda, lages kompost med organisk avfall som grønnsaksskreller eller døde blader. Selv om det er mulig å kompostere nesten alt organisk husholdningsavfall, er det noe avfall du bør være forsiktig med. La oss ta en titt på hvilke som kan brukes til å lage kompost.

Hva er kompost?

Kompostering kan redusere dens betraktelig husholdningsavfall mens du lager en rik jord og 100% naturlig. Kompost er perfekt for å endre jorda og gjøre reelle besparelser på gjødsel. Mange organiske materialer kan komposteres, men det bør utvises forsiktighet da noe avfall er vanskelig å dekomponere. Her er listen over avfall som kan brukes til å lage kompost:

• Grønt avfall : døde blader, visne blomster, halm, gjødsel, moser, tørre bregner, høy, sagflis, bartrærnåler, treaske (i små mengder), knust bark eller til og med hekkklipping.
• Matavfall : grønnsaks- og fruktskall, eggeskall, kaffegrut, brød, samt skadet frukt og grønnsaker.
• Husholdningsavfall : tobakksaske, avispapir, bomull, hår, fjær, papirlommetørklær, papiremballasje, etc.

Avfallet som ikke bør legges i komposten er:

• plastavfall;
• metall og glass;
• bein ;
• kjøtt ;
• grener av roser;
• østersskjell;
• meieriprodukter ;
• kjernene ;
• fett i kosten;
• syntetiske materialer;
• leire kattesand bokser;
• behandlet tre.

Grønt avfall

Det er noen regler å følge ved kompostering.

• De peelinger Grønnsaker og frukt: Alle skrell, inkludert sitrusskall, kan gå i kompost.
• de kaffegrut kan tilsettes kompost rett etter brygging av kaffe. Filteret kan også integreres i det etter å ha blitt revet i små biter for å lette nedbrytningen.
• De gressklipp har en tendens til å sette seg lett, noe som fremmer utviklingen av dårlig lukt. Bedre la urtene tørke før du legger dem til komposten.
• De ugress må tilbringe minst 48 timer nedsenket i vann hvis de har gått til frø før de legges til komposten.
• Eik, valnøtt eller laurbærblad brytes veldig sakte ned. For å fremskynde prosessen, er det nødvendig å makulere dem med klipperen.

I motsetning til hva mange tror, ​​er sitrusskall helt greit å legge til kompost. De bør imidlertid ikke brukes i store mengder, da de trenger nok fuktighet og varme for å brytes ned. Men i noen områder er varmen og fuktigheten ikke tilstrekkelig. I tillegg er det nødvendig å kutte skinnene i små biter før du legger dem inn i komposten.

Det er også verdt å ta hensyn til treaske. Du trenger ikke legge inn mye, noen få håndfuller er nok.

Tørre og brune materialer

Brune og tørre materialer er rik på karbon. De er derfor en stor ressurs innen kompost. Her er noen forholdsregler du bør ta når du komposterer brune materialer:

• Papp- og cellulosestoffer: papirlommetørklær, avispapir eller til og med pappesker kan legges til komposten. De fargede delene bør imidlertid kastes i søpla.
• Beskjæringsved må knuses før sammenføyning av komposten.
• Flis: kun ubehandlet tre kan brukes.
• Søppel fra planteetende dyr som kaniner kan brukes til å lage kompost.
• Barken må knuses før.

Andre tørre materialer som kan tilsettes komposten: visne blomster, halm, tørre blader, emballasje som inneholder "OK Compost Home"-etikett og tørre stengler.

Andre komposterbare materialer og forholdsregler å ta

Vær forsiktig med visse materialer som eggeskall, bein, planter eller treaske.

• Eggeskall er brytes ned veldig sakte. De bør reduseres til små biter eller til og med til pulver før de inkorporeres i komposten.
• Brød: du bør unngå å legge for mye av det. Dessuten er det nødvendig åfukte brødrester før du legger dem inn i komposten.
• Planter: Det er viktig å sjekke om plantene som skal komposteres er friske eller syke. Når det gjelder syke planter, plasser dem godt i midten av komposten, det varmeste stedet, for å eliminere patogener.
• Treaske: unngå å legge mye av det. Den ideelle mengden er maksimalt 3 kg/m³.

For å lage kompost er det ikke nok å stable organisk avfall og vente. Det er visse regler å følge: blanding, fuktighet og ventilasjon.

• Blandingen: komposten må være regelmessig blandet for å fremme gjæringsprosessen, spesielt i løpet av de to første månedene. Ta deg tid til å blande komposten godt hver gang nytt avfall legges til. Det er også tilrådelig å veksle lag med avfall: tørrstoff, deretter vått.
• Lufting: oksygen er nødvendig for mikroorganismer som hjelper til med å bryte ned avfall. Det er altså nødvendig å brygge komposthaugen regelmessig for å få inn oksygen. Det gjør det også mulig å homogenisere det ved å blande avfallet sammen.
• Fuktighet: komposthaugen må være tilstrekkelig fuktig for å fremme nedbrytning. Det bør imidlertid ikke være for vått, da dette oppmuntrer til bunnfelling av avfallet, og dermed bremser nedbrytningsprosessen.

Tips for god kompost:

– Det er vesentlig at komposten kommer inn direkte kontakt med bakken. Faktisk har insekter, sopp, larver og meitemark sin rolle å spille i omdanningen av avfall. Unngå derfor å legge komposten på en betongmasse, da dette hindrer alle disse smådyrene i å få tilgang til den.

– Du bør også vite at avfallsmengden må balanseres for å få god kompost. Man må passe på å ikke legge mer enn 20 % av det samme avfallet i komposteren. Hvis komposten er for tørr, kan den vannes av og til for å fremskynde nedbrytningen. I tillegg til vanning er det også mulig å legge til en aktivator for å fremme kompostering.